De ansiktsløse ekstremistene
Al-Qaida, Taliban og andre muslimske ekstremister fryder seg sikkert i disse dager. Nå trenger de ikke lenger å hjernevaske unge selvmordsbombere med hjemmelagde videofilmer. Det holder nemlig å slå på TVèn og vise frem bilder av døde barn og kvinner fra Gaza.
Men ringvirkningene av krigen i Midtøsten har også nådd Europa. I Frankrike har en synagoge blitt angrepet av en brennende bil. I Danmark har to israelere blitt skutt og og her hjemme har sikkerheten rundt det Mosaiske Samfunnet blitt trappet opp.
Tause norsk-muslimer?
Men samtidig som dødstallene i Gaza stiger, er majoriteten av norske muslimer overraskende tause. Det bor mer enn 100.000 muslimer i Norge, men det har vært svært få unge med f.eks pakistansk eller somalisk bakgrunn i de mange demonstrasjonene mot krigen. Hvorfor det? Er det fordi de ikke helt forstår konflikten eller er de redd for å si meningene sine av frykt for Politiets Sikkerhetstjeneste?
Demonstrasjonene utenfor den israelske ambassaden og Stortinget fungerer som en ventil for kun enkelte miljøer. Først og fremst for palestinere, dernest for blitzere og til slutt for etnisk norske venstre-radikale. Slike mønstringer er et synlig engasjement som er et sunt tegn i ethvert demokrati.
Men hvor er de som virkelig bobler over av raseri og som ikke synes det er nok med boikott?
Forgifter unge sinn
Jeg har i de siste dagene fulgt med på en rekke nettdebatter om krigen i Gaza. Både norske og utenlandske nettsteder. For det er her unge og voksne sitter og tømmer seg for hatet til hverandre. Med fiktive kallenavn og stadig nye IP-adresser kan de "trygt" si det de mener. Og det er da man finner den reelle reaksjonen på krigen. Det er nemlig ingen tvil om at konflikten i Midtøsten har ført til radikalisering og økt polarisering hos mange muslimer, jøder - og endog kristne.
Mye av det jeg har lest av innlegg er direkte skremmende. En farlig kombinasjon av politisk, religiøs og sosial generalisering som ender i militante fasitsvar. Den langsiktige effekten av det som skjer i Gaza er nettopp en slik forgiftning av unge sinn. Både i Midtøsten, men også i europeiske byer. For problemet er aldri den åpne eller frie debatten. Muslimske og jødiske talsmenn kan skrive kronikker, holde appeller og gå i tog - men det er ikke de som vil oppfordre til vold. Det er de ansiktsløse ekstremistene som er farlige. De går verken i moskeen eller i demo-tog.
Lærdom fra karikatur-striden
Anne Sender i det Mosaiske Samfunnet tror ikke det ikke er grunn til å frykte norske muslimer og hun begrunner det med følgende utsagn:
"Her har vi muslimske ledere som har hodet på rett sted. Det setter jeg min lit til".
Anne Sender har nok rett. Imamene som er medlem av Islamsk Råd er smarte nok til å ikke bryte norsk lov. Men hva med de unge som blir hjernevasket av nett-mullaher? De får se bilder fra innsiden av Gaza som er for blodige til å vises på norsk TV. Hva det gjør med kanskje et allerede frustert menneske er ikke godt å si.
For disse menneskene kan sitte hvor som helst og la seg irritere over USA, FN, arabiske land eller Siv Jensen. Karikaturstriden rundt profeten Mohammed viste hvor liten og sårbar verden har blitt. Dengang var det tegninger som satte fyr på en rekke byer. Denne gang kan det være bilder av døde barn.
18 kommentarer
Permalink
Del med andre
